- "Jeg er bare Sander"

Verdensmester og totning. Da Sander Eitrem kom hjem til bygda etter en historisk sesong ble han møtt med applaus, nysgjerrige spørsmål og ekte stolthet. I samtale med Sigbjørn Hemstad delte han minner, tanker og planer. Før det hele ble avsluttet med en film fra det som kanskje er hans største øyeblikk.

En hverdagshelt i bygdestua

Det var ingen storslått markering, men en varm og uformell kveld i bygdestua på Toten. Kommunestyret tok seg tid i møtet, supporterklubben stilte mannsterke med gensere og flagg og verdensmesteren selv satt rolig foran publikum.

– Det er jo det man kan kalle en drømmesesong, sa Sander Eitrem. – Som liten drømte jeg alltid om å bli verdensmester og nå kan jeg sitte her og si at jeg er det. Det er veldig stort.

Samtalen gikk lett mellom Sigbjørn Hemstad og Sander Eitrem på Bygdestua onsdag kveld. foto: Skjerm Dump

Fra krapp sving til verdensnivå

Sander fortalte om starten på Skreia og hvordan han som 10 åring brukte tid til å finne teknikken.

– Jeg brukte ett eller to år før jeg klarte min første sving, sa han. Men jeg syntes det var kjempegøy og jeg ville bare fortsette.

Fotball prøvde han også, men det ble aldri noen stor karriere.

– Jeg fikk aldri ballen og når jeg fikk den, skjøt jeg den bare vekk fortalte han med et smil.

En ydmyk helt

Hemstad spurte også hvordan det føles å være et forbilde for unge utøvere.

– Egentlig ikke noe jeg har tenkt så mye på. Jeg føler meg jo bare som meg selv, sa Sander.

– Men jeg merker jo at flere og flere kommer bort og vil ha bilde. Jeg husker selv hvor mye det betydde for meg å møte utøvere jeg så opp til.

Når støtte blir avgjørende

Sander var tydelig på at det ikke er økonomien som trekker folk til skøytesporten.

– Du må ha mye utstyr for å være i toppen og uten sponsorer og mamma og pappa hadde det ikke vært mulig sa han.

Han smilte bredt da han så flere i salen med supportergenseren som ble lansert tidligere i sesongen.

– Det salget gikk mye bedre enn forventet, det også.

Foto: Skjerm Dump

Én dag ekstra for bygda

Opprinnelig skulle han vært på vei til treningssamling i Spania denne dagen. Men da invitasjonen fra ordføreren kom, ble avreisen utsatt.

– Jeg fikk heldigvis flytte den til i morgen. Jeg ville gjerne få med meg dette.

Nå venter høydeleir, World Cup og VM i Italia. Kanskje til og med en ny rekord?

– Har man bra form og forholdene tillater det, så får man jo gi det et forsøk, sa han da 5000-meteren og seksminuttersgrensen ble nevnt.

Et verdig punktum

Helt til slutt ble et kort videoklipp vist – fra 5 000-meteren i Vikingskipet. Løpet der Sander tok gull på hjemmebane, med taktisk klokskap og publikumets jubel i ryggen. Mange i salen hadde sett det før, men denne gangen så de det sammen. Med han som faktisk gikk det.

– Jeg tenkte at det var lurt å slappe av litt, ikke gi ham mer enn nødvendig, hadde Sander forklart tidligere. – Og da det gjensto to runder, gikk jeg det jeg hadde.

Fikk endelig se gull løpet sammen med de som heiet han frem.

Det ble en rolig og ekte kveld i bygdestua – uten store ord, men med stor betydning. Sander Eitrem er verdensmester. Men fortsatt er han bare Sander. Og akkurat det var det hele Toten fikk se denne kvelden.

Ordfører Bror Helgestad ga Eitrem blomster og en sjekk på 25 000 kr som forhåpentligvis ga litt bedre ben blass på flyet når Eitrem nå skal på trenings leir, fleipet Ordfører Helgestad med.