Vil vite mer om hvordan ville dyr påvirkes av vindkraftanlegg

Radiomerkede dyr er en viktig del av forskningsprosjektet. Her en elg med GPS-halsbånd (foto: Erlend Moe/Høgskolen i Innlandet)

Det er stort behov for å få vite mer om vindturbiners påvirkning på dyrelivet. Det viser en pilotstudie gjort ved vindkraftverk på Finnskogen.

I det skogkledde landskapet ved Kjølberget nord i Finnskogen i Innlandet har 13 vindturbiner, hver 220 meter høye, reist seg. 8. oktober 2021 åpnet vindkraftverket. Det første året ble det produsert 195 gigawattimer med strøm her, et årlig forbruk for omtrent 7800 eneboliger.

Det er mye oppmerksomhet rundt vindkraftanlegg og tamrein for tiden, men hvor mye vet vi om påvirkningen slike anlegg har på vilt?

– Til nå har det vært lite eller ingen forskning på hvordan vindmøller påvirker pattedyr i skoglandskap, sier professor Barbara Zimmermann ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet.

Ved Kjølberget er det både elg, ulv og jerv, og nå har forskerne fra Høgskolen i Innlandet (HINN) og Sveriges Lantbruksuniversitet gjennomført en pilotstudie av hvordan dyrene påvirkes, som del av prosjektet Grensevilt.

Første resultater klare

I området er det flere GPS-merkede dyr, og forskerne har ønsket å måle effekten på viltets atferd før, under og etter vindkraftutbyggingen.

I tillegg til GPS-enheten har halsbåndene innebygde sensorer som kontinuerlig måler dyrenes finskala bevegelser – for å skille mellom ulike typer som næringsopptak og hvile.

Forskningsprosjektet startet høsten 2020. Nå er de første resultatene klare.

Resultatene er basert på telling av elgmøkk og data fra de to GPS-merkede elgkyrne som begge hadde sine sommerområder ved kraftverket. De viser en mulig negativ effekt på elg av anleggsarbeidet som foregikk sommeren 2021. Den ene elgkua holdt seg helt unna, den andre holdt seg unna på dagtid mens anleggsarbeidene pågikk.

Må forske mer

Det er for tidlig å si noe om bevegelsesmønsteret etter at anleggsarbeidene var avsluttet og vindkraftverket var satt i drift.

Likevel mener norsk prosjektleder og HINN-professor Barbara Zimmermann at resultatene underbygger behovet for mer kunnskap om temaet, i takt med at det blir flere og flere vindkraftanlegg i Skandinavias barskog.

– De gjennomførte pilotstudiene peker på et stort behov for ny forskningsbasert kunnskap for å avdekke effekter av vindkraftutbygging på vilt og jakt. Dette krever langtidsstudier, sier Zimmermann.

Prosjektet har også avdekket at både jerv og ulv foretrekker høyereliggende områder og åsrygger i yngletiden, som er en sårbar periode for dem. Vindkraft vil typisk bli utbygget på åsrygger på grunn av vindforholdene.

Jegere negative til vindkraft

Forskerne har også undersøkt jegeres holdninger til vindkraftverk. De gjennomførte en nettbasert, anonym spørreundersøkelse blant jegere i Värmlands og Dalarnas län i Sverige og fem kommuner lengst øst i Innlandet.

– Spørreundersøkelse viste generelt en redusert jaktopplevelse i områder med vindkraftverk, sier Håkan Sand fra Sveriges Landbruksuniversitet (SLU). Han legger til at norske elgjegere var noe mer skeptiske til vindkraftutbygging enn svenske jegere.

Byggingen ser ut til å påvirke aktiviteten blant jegere. Færre elger blir skutt i vindkraft-områder.

– Elgjaktområder nær vindkraftverk og med mange turbiner hadde lavere avskytning enn områder lenger unna og med færre turbiner, sier Camilla Wikenros, svensk prosjektleder og forsker ved SLU.

Grensevilt er et flerårig norsk-svensk forskningsprosjekt med mål om å legge grunnlag for bedre forvaltning av elg og rovvilt på tvers av riksgrensen. Prosjektet er finansiert av Interreg Sverige-Norge og gjennomføres i samarbeid med viltforvaltningen på begge sider av grensen.