Sjødin leste fra sin bok "Stol på at det lysner"
Thomas Sjødin en kjent person for mange, men for de litt mindre innvidde :
Han liker ikke å bli kalt forfatter,han er en skribent , en mann som skriver bøker og foredrag . Han har skrevet for Gøteborgsposten i snart 30 år og han holder foredrag for store og små forsamlinger.
Denne kvelden snakket denne skribenten for i underkant av 200 personer i Kulturhuset på Raufoss.
Foredraget hans heter, "Stol på att det lysner " Det lydhøre publikum fikk høre hans tanker rundt betydninger av håp i hverdagen.
Han har erfaring på området da han har mistet 2 av sine 3 sønner til sykdom.
"En bra kronikk beskriver noe vi allerede vet men ikke tenker på" var en tilbakemelding han hadde fått fra en lesere.
Det var noe han ville att publikum skulle ta med seg fra kveldens foredrag.
Vi skulle ikke tenke att vi hadde lært så mye nytt, men dette var noe vi allerede viste men ikke hadde tenkt på før. slik att ikke ikke alt blir ubetydelig.
Publikum var fascinert over Sjødins foredrag.
En av hans artikler som har nådd flest mennesker handlet om en toalett.
Som nevnt skriver han for Gøteborgsposten, i gangen på avisens redaksjonen har det blitt pusset opp et tilhørende toalett. En liten utfordring som har oppstått i dette henseende er det nye lyset på toalett. Her finnes det en sensor som slår på og av/på lyset automatisk, men litt for sent til att det er komfortabelt. Sjødins kontor ligger slik til att han ser alle som skal ut og inn av toalettet.
Han observerer at alle som går inn, ser etter en bryter til lyset, for å så ut igjen å sjekke om denne bryteren finner seg på utsiden men finner ingen. De fleste blir stående i dør-åpningen som spørsmålstegn.
Det er da han roper fra sitt kontor " Du må stole på att det lysner"
Å der av kommer tittelen på boken som kom ut i 2019.
En annen artiklene som også har nådd mange, handlet om en fillerye.
Som nevnt har Sjødin mistet 2 av sine sønner til sykdom i ung alder.
Denne artikkelen handlet om da han og hans kjære hadde blitt enige om at de måtte rydde i de avdødes sønner's klær.
En forferdelig situasjon de hadde unnveket lenge. De viste ikke hva de skulle gjøre med klærne, det fulgte så mange minner med disse klærne at det ville være alt for tungt at de bare skulle kastes. Men så kom hans frue på den beste ideen, hun ville gjøre om klærne til en fillerye. Ett 4 m langt fillerye ble dette. Ett kjært, kjært minne. Foreldre som har mistet barn til sykdom som kommer til deres hjem for en prat
møter på gulvet i stuen en filleryen i fantastiske blå farger. Ett emosjonelt møte for disse foreldrene som også har mistet sine kjære.
Det var mange som ville ha en autograf og en liten prat med Sjødin fredag kveld.
Prosjekt gruppa f.v Margrethe Vang Nedregård, Birgit Tryland, Thomas Sjødin ,Ivar Johnsen